Denne reportasjen sto på trykk i Magasinet, Trønderavisa, lørdag 22. desember 2012.
Kategorier
diamantisen i avisen
Kategorier
Stellas formkake med yoghurt
Denne formkaken pleide min svigermor å lage. Den er veldig god, litt syrlig i smaken, og holder seg godt. Det er en sånn kake man skjærer seg et stykke av til morgenkaffen, og ett til til ettermiddagskaffen… Denne porsjonen passer til en ganske stor rund form, eller to små brødformer.
Ingredienser:
1 ½ tekopp = 3 ¼ dl sukker
1 tekopp = 2,5 dl smør eller margarin (romtemperert)
3 tekopper = 7,5 dl hvetemel
5 egg
1 beger/200 g yoghurt (gjerne gresk matyoghurt)
3 strøkne ts bakepulver
Revet skall av 1 sitron (ca. 2 ts)
Tilberedning:
Sikt melet og bland det med bakepulver og revet sitronskall.
Rør smør og sukker i ca. 5 minutter.
Tilsett yoghurten og bland godt. Tilsett eggeplommene og visp dem inn.
Visp eggehvitene stive. Tilsett vekselvis mel og eggehviter til alt er blandet.
Ha deigen i smurt og melet kakeform.
Sett formen på rist på nederste rille i ovnen, som er forvarmet til 170-180 grader. Stekes i ca. 1 time. Følg med om kaken blir mørk på toppen, og legg eventuelt noe over de siste 20 minuttene (Jeg bruker bunnen av en kakeform til dette.) Sjekk med en trepinne om kaken er gjennomstekt. Avkjøl på rist. Snu kaken, og dryss litt melis over (gjennom en tesil) når den er kjølnet.
I dag fant jeg opp en ny middagsrett. Ihvertfall har jeg aldri laget denne retten før, og heller ikke sett neon oppskrift på det. Jeg hadde bestemt meg for å tilberede noen flyndrefileter jeg hadde i fryseren. Vanligvis steker jeg dem, men i dag fikk jeg lyst til å lage en ovnsrett. Slik gjorde jeg det:
– Drøyt en kilo frisk spinat ble vasket og renset, og deretter dampkokt i en stor kasserolle (under lokk) i noen få minutter med 2-3 cm vann i bunnen.
– Et par hundre gram feta-ost ble moset grovt med en gaffel.
– En stor ildfast form ble smurt med olivenolje (man kan naturligvis bruke smør eller annen olje)
– Halvparten av den lettkokte spinaten ble lagt i bunnen av formen.
– Fetaosten ble fordelt over. Så resten av spinaten.
– Jeg skar et par tomater i skiver og fordelte dem over spinaten.
– Et dryss med salt- og pepperkvernen.
– Flyndrefiletene ble skåret i porsjonsstykker og saltet og pepret på begge sider, og lagt oppå tomatene.
– En halv sitron ble presset over fisken. En runde til med salt- og pepperkvern.
– Formen ble satt på rist på nederste rille i forvarmet ovn (210 grader) og stekt til fisken var gjennomstekt og litt gyllen.
– Som tilbehør serverte jeg kokte poteter, smeltet smør, finraspet gulrot og gastromat.
6 personer fra 14 til 93 år ble gode og mette.
Kategorier
Januarglimt fra en fjellandsby
Fjellandsbyen Karydi på Øst-Kreta, 600 m.o.h., ligger 25 km sørøst for Sitia. Den gamle stenhus-bebyggelsen er nå stort sett fraflyttet, og det har vokst fram en ny bebyggelse som er bebodd i sommermånedene. Det er svalt og godt i høylandet, gjerne 7-8 grader lavere temperatur enn i Palaikastro, en moderne landsby nede ved kysten. Da min svigermor ”trådte sine barnesko” i Karydi før 2. verdenskrig, hadde landsbyen ca. 300 helårs innbyggere, og folkeskolen hadde 70-80 elever. Skolen var i drift til rundt 1970.
Bildeserien nedenfor viser detaljer fra den gamle bebyggelsen i Karydi slik den fremstår i dag. Samtlige bilder er tatt i januar måned.
Kategorier
Anemoner på vintergrønn bunn
Hvis du har besøkt Hellas bare i juli/august tror du kanskje at bunnvegetasjonen i landet kun består av tørre strå og tistler. Hvis du i det hele tatt har beveget deg bort fra strandkanten, hotellet og bassengbaren, da…
Mens alpefioler og krokus dekker åssidene i oktober-november, tar de mangefargede anemonene over i skogbunnen og olivenlundene fra desember til mai, med høysesong i januar-mars.
På engelsk kalles anemone også ”windflower”. Ordet ”anemone” er gresk, og betyr ”vindens datter” (ánemos = «vind» + hunkjønn patronomisk suffiks –ōnē)
Bildene i dette innlegget er tatt delvis på Kreta og delvis i Voula og Vari et par mil sørøst for Athen. Midt på vinteren.
Kategorier
Fakes – gresk linsesuppe
Ingredienser:
500 gram små, brune eller grønne linser (kan gjerne legges i bløt i kaldt vann et par timer, men det er ikke nødvendig)
2 hele løk (skrelles)
2-4 fedd hvitløk (skrelles)
2-3 ss vineddik
1 boks tomater
½ dl god, gresk olivenolje
Noen laurbærblad, friske eller tørkede
1 ss sukker
2 buljongterninger
1 ½ liter kokende vann
Havsalt og pepper
Tilberedning:
Kok opp vannet i en vannkoker eller kaserolle.
Legg løk og hvitløk i en romslig gryte. 1 boks tomat i biter has i. Tilsett olivenolje, vineddik, laurbærblad, buljongterninger og litt havsalt og pepper. Hell på det kokende vannet og kok opp. Hell bløtevannet av linsene, eller ha tørre linser i en sil og skyll dem under springen, og ha linsene i gryten. Rør sammen alle ingrediensene med en tresleiv og kok opp. Suppen skal så småkoke i ca. en time. Ta eventuelt av lokket på slutten av koketiden for at suppen ikke skal bli for tynn. Fisk hvitløksfeddene opp av suppen, mos/press dem, og legg dem tilbake i suppen. Laurbærbladene og løken plukkes ut og kastes. Smak til med havsalt og pepper, eventuelt litt mer sukker.
Fakes/linsesuppe serveres varm, og godt tilbehør er brød/rundstykker/hvitløksbrød,sorte eller grønne oliven, feta-ost, salt ansjos, råkost/knaskegrønnsaker (gulrøtter, reddiker, vårløk, paprika, agurk, romanosalat, tomat, rå kål…) Til denne retten drikkes vann.
Pastitsio er den greske varianten av lasagne. En himmelsk god pastarett, spør du meg… Min er litt mindre fet og litt kraftigere i smaken enn de andre variantene jeg har smakt. Jeg liker at maten gir tyggemotstand, lukter godt og har interessante smaker.
Pastitsio er en ovnsrett som består av rørpasta (hul spaghetti), kjøtt/tomatsaus, hvit saus og ost. Oppskriften nedenfor passer til en stor langpanne med høye kanter.
Ingredienser:
1 kg rørpasta (sugerør-spaghetti)
2-3 løk (gjerne rødløk)
2 fedd hvitløk
1 dl god gresk olivenolje
Litt tørket oregano
500-600 gram karbonadedeig eller kjøttdeig av okse
2 bokser á 400 g hermetiske tomater i biter
2-3 ss tomatpuré
Havsalt, et lite dryss chilipepper, 1-2 ts sukker
1 liter helmelk
50 g hvetemel
60 g smør/margarin
1 buljongterning
Et dryss revet muskatnøtt
2 egg
Revet eller finhakket ost, helst Graviera fra Kreta eller Naxos.
Tilberedning:
Kok 500 g (1 pk) pasta i rikelig vann og litt havsalt etter anvisningen på pakken, eller til den er så mør som du liker den. Smør en langpanne/en ildfast form med litt olivenolje. Når du har silt av kokevannet og skylt spaghettien lett med kaldt vann (for at den ikke skal klistre seg sammen), fordeles den i bunnen av langpannen.
Lag kjøttsausen/tomatsausen slik: Løken og hvitløken finhakkes (jeg bruker food processor). Ha løken og hvitløken i en jerngryte eller panne sammen med kald olivenolje og evt. litt oregano (ca. 1 dl). Varm opp, og la det surre litt men ikke brunes. Tilsett karbonadedeigen/kjøttdeigen og stek videre mens du rører med en stekespade/gaffel av tre. Når kjøttet er gjennomstekt men ikke brunet tilsettes de hermetiske tomatene. Rør tomatpuréen ut i et par dl vann, og tilsett også dette. Stek/kok videre uten lokk, rør ganske ofte og pass på at det ikke fester seg til bunnen. Når kjøttsausen har fått en passe fast konsistens (ikke for våt) tilsettes et lite dryss chilipepper (kan evt. erstattes med sort pepper) og 1-2 ts sukker. Smak til med havsalt. Fordel kjøttsausen over spaghettien i langpannen.
Kok resten av spaghettien (Dette kan naturligvis gjøres samtidig med tilberedningen av kjøttsausen), som beskrevet ovenfor. Fordel spaghettien oppå kjøttsausen.
Lag hvit saus ”bechamel” slik: 1 liter melk varmes nesten til kokepunktet i en separat kjele. I en annen kjele smeltes 16 g smør. Tilsett 50 gram mel, og stek dette noen minutter på middels sterk varme mens du rører kontinuerlig. Tilsett minst halvparten av den varme melken og rør/visp fort og kraftig slik at sausen ikke klumper seg eller svir seg fast i bunnen. Rør inn resten av den varme melken og kok opp. Rør inn 1 buljongterning. Smak til med reven muskatnøtt. Ta sausen av kokeplaten. Knekk to egg i en bolle og visp dem godt sammen med en gaffel. Tilsett eggene i sausen og rør godt.
Fordel bechamel-sausen over det øverste spaghetti-laget. Dryss på rikelig med revet ost.
Sett formen på nederste rille i stekeovnen som er forvarmet til 180 grader.
Når pastitsioen er gyllen på toppen og lukter godt (ca. 20 minutter?), er den ferdig. La den stå og hvile en stund. Skjær den opp i firkantete porsjonsstykker.
Til denne retten passer det godt med en god grønn salat, for eksempel av romano-salat, ruccola, vårløk og dill, med litt kaldpresset olivenolje, vineddik eller balsamico og et dryss av havsalt.
Kategorier
Spinatris – Spanakórizo Σπανακόρυζο
Dette er en sunn, kjøttfri og velsmakende matrett som er lett å lage, og som gjerne kan tilberedes dagen før den skal spises…
Hovedingrediensen er spinat. Jeg bruker frisk spinat, som jeg kjøper på markedet. Jeg vil tro det er mulig å få tak i frisk spinat også i Norge, på supermarkeder med velassorterte grønnsakavdelinger, eller i innvandrerbutikker, eller om man har egen grønnsakhage… I verste fall får man ty til frossen spinat, men da må mengden reduseres.
Ingredienser:
1 kilo frisk spinat
1 bunt dill eller persille (finklippet/finhakket)
1 stor eller 2 mindre løk (revet eller finhakket)
1 dl god, gresk olivenolje
1-2 bokser hermetisk tomat i biter, eller ½ kilo friske tomater i små biter.
250 gram ris
Salt, pepper
Vask spinaten godt i kaldt vann, og skjær den opp slik at det ikke finnes lange stilker.
Ha løken og olivenoljen i en stor gryte, og stek løken lett så den blir myk og blank men ikke brun.
Tilsett spinaten og dillen/persillen, og rør mens spinaten ”synker sammen”. Etter 5-6 minutter tilsettes tomatene. La det koke 5-10 minutter til uten lokk. Rør av og til. Bland inn risen og 4-5 dl vann og kok videre under lokk i 15-20 minutter. Smak til med salt og pepper.
Spinatris serveres varm, lunken eller kald. I Hellas brukes den som hovedrett til lunsj eller middag, og aktuelt tilbehør er FETA-ost og brød.
I landsbyen Lagada på Øst-Kreta har vi vår lille olivenlund. Det er trær som har gått i arv gjennom generasjoner. Midtvinters foregår innhøstingen, og produksjonen av kaldpresset olivenolje skjer i landsbyens olivenpresse. Det er godt å være selvforsynt med olivenolje, en grunnpilar i det daglige greske kosthold.
Les mer om greske oliven, oliventrær og olivenoljeproduksjon her:
Kjekke ting du kanskje ikke vet om oliven og olivenolje
Flytende gull redder nyfattige grekere
