MELOMAKARONA
Perfekte melomakarona har sprø overflate men skal være saftige inni, og anses å være tradisjonell gresk julebakst for viderekomne!
Ingredienser til kakene:
4 dl presset appelsin/appelsinjuice
530 gr. solsikkeolje
1200 gram hvetemel
30 gr. melis
½ ts. natron
¼ ts. kanel
1/6 ts. malt nellik
50 gr. smør, smeltet
Revet skall av 1 appelsin
Hakkede valnøtter
Ingredienser til sirup/lake:
500 gr. vann
700 gr. sukker
1 appelsin skåret i to
2 kanelstenger
100 gr. flytende gresk honning
Fremgangsmåte:
Sirup/lake: Ha vann, sukker, appelsin og kanelbark i en kjele. Sett kjelen over varmen, og la det koke i 1 minutt, ta kjelen av varmen. Hell i honning, rør ut og avkjøl.
Kakene: Smeltet smør, solsikkeolje og appelsinjuice has i en dyp bolle. Tilsett siktet melis sammen med natron, kanel og nellik. Bland forsiktig for hånd, og tilsett melet. Fortsett omrøring forsiktig for hånd fra midten og utover, slik at ingrediensene såvidt blandes, men uten at deigen i blir seig. Form deigen til små ovale melomakarona. Lag et rutemønster på den ene siden av kaken ved å trykke den lett mot en rist.
Legg kakene på bakepapir på en stekeplate og stek i forvarmet ovn ved 180oC i ca 30 minutter til du får en mørk gyllen farge. Så snart de kommer ut av ovnen puttes de varme i den kalde sirupen/laken og vendes med en skje i ca. 1 minutt. Ta dem ut og la dem renne av seg på en rist med kjøkkenpapir under.
Noen valnøttkjerner finhakkes. Hell litt tyntflytende gresk honning over kakene, og dryss med hakkete valnøtter.
Ingredienser:
600 gr. godt smør
250 gr. mandel
½ ts bakepulver
1 ts vaniljesukker
220 gr. melis
50 ml svart rom
1,2 kilo hvetemel
Melis til å rulle de ferdige kakene i.
Fremgangsmåte:
Mandlene bakes i ovnen på 160 grader til de får gyllen farge, og legges på et matpapir/bakepapir. Deretter hakkes de grovt.
Visp smør og melis i mikser på høy hastighet i ca 20 minutter. Bland mel, bakepulver og vaniljesukker, litt om gangen, inn i smørkremen. Tilsett hakkete mandler, og deretter rom. Fortsett å vispe i ytterligere 10 minutter.
Form runde boller av deigen, ca. 3 cm i diameter, legg bollene på bakepapir på en stekeplate og trykk lett med en finger. Stek i forvarmet ovn ved 170oC i 15-20 minutter.
Ta ut av stekeovnen, og la kakene avkjøles godt på en rist.
Deretter dyppes de i melis. Legg dem på en tallerken ved siden av hverandre, og dryss med melis. Gjenta den samme prosessen mange ganger, til de ser ut som snøballer.
Kategorier
Svinekoteletter med poteter i ovnen
Denne greske måten å tilberede svinekotelettene på er det mange fordeler med: Man slipper å søle ned kjøkkenet med fettsprut fra stekepannen, man sparer strøm og oppvask ved å tilberede potetene sammen med kjøttet, og sist men ikke minst: Det blir så utrolig godt!
Når man har laget en matrett mange ganger, både små og store porsjoner, bruker man ikke vekt eller dl-mål, eller spiseskjeer for den slags skyld. Jeg skal nå prøve å videreformidle denne retten uten mål og vekt, og oppfordrer deg til å prøve deg fram og stole på din egen smak.
Svinekoteletten(e) skylles og tørkes med kjøkkenpapir. Potetene skrelles og skjæres i båter. Legg poteter og svinekoteletter i en langpanne eller et ildfast fat, og hell på så mye god, kaldpresset olivenolje at potetbiter og kjøtt får litt olje på alle sider ved at du vender stykkene lett i pannen/fatet. Jeg bruker olivenolje fra Sitia-distriktet på Øst-Kreta. Press sitron som helles over, og krydre med salt, pepper og oregano. Til porsjonen som er avbildet brukte jeg ½ sitron til kjøttet og ½ sitron til potetene.
I forvarmet ovn på 180-200 grader settes langpannen , eller ildfast fat på rist, på nederste rille. Stekes ca. 40 minutter, men etter halv tid (når man ser at potetene og kjøttet har begynt å få farge), vender man kjøttstykkene og potetbåtene.
Serveres med en grønn eller gresk salat, eller hva man foretrekker og har for hånden av grønnsaker: Broccoli, erter, bønner, eller som her: ostegratinert blomkål.
Kali oreksi! Velbekomme!
Kategorier
Fargesprakende helårsblomst: Bougainvillea
”Bougainvillea, tropisk planteslekt i familien Nyctaginaceae. 18 arter, de fleste er slyngplanter eller lianer som klatrer ved hjelp av stengeltorner. Mest kjent er B. spectabilis,som stammer fra Brasil. Den har små, uanselige blomster, men blomsterstandene er hver omgitt av tre store, sterkt fargede svøpblad, fiolette eller røde i mange sjatteringer. Meget populær prydbusk i tropene og i varmere strøk av den tempererte sone. Navn etter L. A. de Bougainville. Også kjent som trillingblomst” Store Norske Leksikon
Når det ikke har regnet på et halvt år, når bakken er så tørr at eneste bunnvegetasjon er tørre strå, og det så, endelig, kommer et regnskyll, da våkner naturen til nytt liv!
Da titter de fram blant steiner og tørre tistler, disse velsignede småblomstene. Høstblomstene!
Særlig er det viltvoksende krokus og alpefioler/kyklamen vi turgåere kan glede oss over i Hellas i oktober-november.
Disse bildene er tatt på Kreta, i Nafplion og i Vouliagmeni/Voula sør for Athen i oktober/november.
Nyt!
Kategorier
Hjelp oss å hjelpe: Verdens Ark
I februar i år tok jeg et initiativ til, i samarbeid med andre nordmenn fast bosatt i Athen, og Den norske forening i Athen, å velge ut en pålitelig veldedig organisasjon som vi kan formidle hjelp til fra norske venner og Hellas-venner. Valget falt på organisasjonen Verdens Ark – The Ark of the world – Kivotos tou kosmou. Dette initiativet, og vårt første besøk til Verdens Ark, kan du lese om på bloggen til Den norske forening i Athen.
På nettsiden til Den kgl. norske ambassade i Aten kan du lese artikkelen ”Dignity in a difficult situation”, og VG har publisert artikkelen ”Hjelper greske barn i nød” som omhandler vår aksjon for å støtte Verdens Ark. I Magasinet til Trønderavisa var det den 22. desember 2012 en omfattende reportasje fra Athen, med hovedvekt på vår hjelpeaksjon og Verdens Ark.
På facebook er det opprettet en gruppe for aksjonen From Norway with love – Hjelp oss å oss å hjelpe! Der informeres og diskuteres det fortløpende om Verdens Ark’s arbeid og vår hjelpeaksjon.
Et nedlagt fabrikklokale er pusset opp og innredet, og fungerer som hovedkvarter for organisasjonen Verdens Ark. Organisasjonen disponerer i tillegg eksterne bygninger som brukes til barnehjem og krisesenter. I tillegg gir organisasjonen praktisk og økonomisk hjelp til barnefamilier med enslige forsørgere som har blitt arbeidsledige eller av andre grunner ikke har mulighet for å klare de daglige utgifter og andre utfordringer, slik at barna kan bli boende hjemme hos sin mor eller far, når det er mulig og anses som den beste løsningen for barna.
Hver dag etter skoletid kommer ca. 350 barn og tenåringer til Verdens Ark, hvor de får servert sunn og god hjemmelaget mat. Råvarene er hovedsakelig donasjoner. Noen leverer olivenolje, frukt og andre landbruksprodukter fra sin landsby, andre kjøper ekstra varer for donasjon når de handler til familien på supermarkedet. En lege hjelper til med å sette opp menyer med variert og nærende kost. Frivillige, gjerne husmødre i nabolaget, stiller opp på storkjøkkenet og lager mat til 4 bordsetninger med sultne barn, 7 dager i uken.
Fader Antonio og medarbeideren Maria tok godt imot den lille delegasjonen fra den norske kolonien i Athen, da vi besøkte Verdens Ark i begynnelsen av november 2012. Vi ble vist rundt i lokalene, som inneheolder barnehage, klasserom og datasal, lege- og tannlegekontor, psykolog- og sosionompraksis, storkjøkken og spisesal m.m. Det er også boenheter på senteret, men de er avskjermet fra publikum. Vi hadde fullastet bil med nye og brukte klær, dagligvarer, leker og bøker, som var samlet inn blant nordmenn bosatt i Athen-området. Fader Antonio og staben hans uttrykte stor takknemlighet for pengebidragene som kommer fra Norge gjennom aksjonen ”From Norway with love – Hjelp oss å hjelpe!”
Her får barna leksehjelp av frivillige voksne. Både lærere, studenter og andre stiller opp og bruker av sin fritid til å hjelpe barn og ungdommer som ikke kan få denne hjelpen hjemme. Det gis også undervisning på frivillig basis.
Nytt barnehjem i Pireus
Lørdag 3. november 2012 foretok fader Antonio den høytidelige innvielsen av et nytt hjem for jenter i Pireus. En bygning som har blitt donert til Verdens Ark av en gresk familie, er nå innflytningsklar, og skal huse 40 jenter fra 2 til 18 år, samt personale bestående av bl.a. barnevernspedagoger, sosionomer, barnepleiere etc. Til stede ved åpningen var Magnus Zel Garvik, som har tatt fotografiene nedenfor:
Ønsker du å hjelpe? Bankdetaljer følger her:
FROM NORWAY WITH LOVE – HJELP OSS Å HJELPE!
National Bank of Greece, Psychico dept.
IBAN number: GR 620110 1000 0000 100 2961 0242
SWIFT ADRESS: (BIC) ETHNGRAA
Mottagers navn og adresse:
Kivotos tou Kosmou
Zinodorou 3 & Kallikleous
104 42 Kolonos
Athen
Dette er Hellas’ svar på mors kjøttkaker! Og keftedes har jeg lært å lage av svigermor, så de blir akkurat slik de skal være. Keftedes er en populær hovedrett som kan serveres med nesten allslags tilbehør. Man kan også lage små keftedes – keftedakia – og servere som fingermat. Keftedes er nærmest obligatorisk i greske barneselskaper, og finnes på enhver gresk lunsj- eller middagsbuffet.
Ingredienser:
1 kg karbonadedeig (nykvernet oksekjøtt)
250-300 gram hvitt brød
1 stor løk
Persille og noen mynteblader
Salt, pepper
¼ sitron
1-2 egg
Olje til steking
Tilberedning:
Løken finhakkes sammen med persille og mynteblader (gjerne i food processor).
Fjern skorpen på en passe mengde hvitt brød eller fine rundstykker. Legg brødet i bløt i kaldt vann. Ta det opp av vannet etter 1-2 minutter, og klem ut mesteparten av vannet med hendene.
Bland karbonadedeigen med salt og pepper, egg, sitron, den hakkete løken og urtene, samt brødet.
Form små boller av deigen med to skjeer, og rull dem i litt hvetemel. Stek bollene i panne i olivenolje (eller annet stekefett).
Serveres gjerne lunkne. Forslag til tilbehør: råstekte poteter, gresk salat, eller andre grønnsaker, tzatziki.
Keftedes – greske kjøttboller
Når det er hjemmekamp i Vouliagmeni sniker jeg meg ofte bort fra tribunelivet for å gå en tur eller få meg en dukkert. Den første søndagen i november fremsto som en strålende sensommerdag, og det ble en fin turopplevelse både langs stranden og litt opp i høyden.
Øverst på en liten kolle, med vakker utsikt over Voula og Vouliagmeni, finnes et minnesmerke over falne soldater i 2. verdenskrig.
Mens jeg satt der oppe på toppen og filosoferte over livet og nøt utsikten over fjell og sjø, fotballbane og boligområder, kom en ung mann i bar overkropp joggende opp stien. Han hilste kalimera – god morgen – og stilte seg andektig opp foran krigsmonumentet. Så la han fra seg en bukett av fresia, beaugainvilla og olivenblader på marmorplattingen. ”Jeg kommer hit og ser til gutta, og har med blomster til dem”, sa han, og fortalte at han selv var elitesoldat. ”Jeg kommer hit og filosoferer, jeg”, sa jeg. ”Velsigne deg”, sa han, før han løp av gårde igjen. Et kort, men sterkt møte på allehelgenssøndag.
5 egg
1 glass (1,5 dl) sukker
4 ss cognac eller brandy eller raki (kan erstattes med appelsinjuice)
1 ss bakepulver
det gule (ytterste) skallet av en sitron, revet
1 ts nellik
1 ss kanel
1 glass (1,5 dl) semulegryn (fin)
1 glass (1,5 dl) grovhakkede valnøtter
Til ”sirup”:
1 glass (1,5 dl)sukker
½ glass (75 ml) vann
Skallet av 1 sitron
1 kanelstang
Eggehvitene vispes stive og blandes med sukkeret. Visp eggeplommene, og bland dem med hvitene. Bakepulveret røres ut i brennevinet, og tilsettes, sammen med det revne sitronskallet, kanel og nellik, semule og hakkete valnøtter. Bland alt.
Røren helles i smurt kakeform eller langpanne og kaken stekes ved 170 grader i ca. 30 minutter.
Kok vann, sukker, sitronskall og kanelstang 20-30 minutter til «sirup». Når kaken er nesten avkjølt helles den varme sirupen over. Kaken serveres som den er, eller med pisket krem eller vaniljeis.
P.S.: Litt om porsjonsstørrelse og størrelse på formen:
Grunnoppskriften passer til en stor springform el.l. Kaken på bildene er bakt i en ildfast form som måler ca. 25 x 40 cm. Jeg brukte 1 1/2 porsjon. Til langpanne anbefaler jeg å doble porsjonen.
